Nyheter backup

Nedgang i befolkningen

[18.11.2021] I siste kvartal var det en nedgang i folketallet i alle bykommunene på Helgeland. Her er tallene:

  • Vefsn:          -38
  • Rana:             -8
  • Alstahaug:  -25
  • Brønnøy:     -31

Sammenlignet med over 50 år gamle tall fra 1970, så har det ikke vært særlige endringer i befolkningen på Helgeland siden da:

  • Vefsn:         -1%
  • Rana:           0%

Bodø derimot, fortsetter å øke befolkningen med 186 peroner siste kvartal.
I siste 50 års periode har de hatt en økning på 70%.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

———————————————————

Mikroprosessoren 50 år

Vårt eget eksemplar av verdens første mikroprosessor Intel 4004, en 4-bit prosessor fra 1971, inneholdende 2300 transistorer.

[15.11.2021] Det som har betydd mest for utviklingen av databehandlingen i alle år er nok mikroprosessoren, det er i dag 50 år siden den ble lansert.

Enkelt forklart er mikroprosessoren “hjernen” i en datamaskin. Det er her alle behandlinger og beregninger av data foregår, styrt av program som mennesker har laget til ulike formål.

Det som er spesielt er at dette nå foregår i liten databrikke (mikroprosessor), gjerne skreddersydd til spesielle formål. Alt fra en vanlig PC til en mobiltelefon.

Da datamaskinen ble funnet opp rundt 1940 var størrelsen formidabel, den første datamaskinen var like stor som en enebolig. Og de var svært trege og ustabile, og ikke minst enormt kraftkrevende. Men etter en del år ble det utviklet halvledermateriale som kunne brukes som byggestein til transistorer, det aktive element i en smart logisk elektronisk krets. Disse kunne lages mikroskopisk små, og brukte nesten ikke energi.

15. nov i 1971 lanserte Intel verdens første mikroprosessor, Intel 4004. Dette er en datamaskin bygget på en liten databrikke. Den inneholdt 2300 transistorer koblet sammen som en datahjerne. Siden tok verden av…

Dagens mikroprosessorer har en enorm regnekraft. De fremste inneholder 10-20 milliarder transistorer koblet sammen til en superkraftig og rask datamaskin. Og utviklingen fortsetter, de to vanligste prosessorene i dag utvikles av Intel/AMD og ARM. Dessuten finnes det mange ulike mikroprosessorer til spesielle formål. Vi har f.eks en 1-bits mikroprosessor til bruk i superenkle styringsformål, f.eks. lyskryss.

Og vi har en liten datamaskin med en norskutviklet prosessor (Atmel AVR) på et lite kort på størrelse med en fyrstikkeske, med USB-tilkobling, mange sensorinnganger og programmerbar i C. Den kan f.eks slå seg selv av og på og samle inn og behandle data, og gå på et lite 1.5 V batteri i tre år. Vi betalte listepris, 20 kroner inkl frakt…

Da skjønner man at det ikke er teknologien som setter grensene, men våre menneskelige evner og kapasitet.

Les mer…

———————————————————

Alpinveteraner møtte Aamodt

Peter Jürgensen (81) og Kjetil Andre Aamodt (50), Foto: Øyvinn Hjorthen

[14.11.2021] En liten gruppe alpinveteraner fra Mosjøen tok turen til Hattfjelldal og fikk treffe en alpinveteran i verdensklasse, Kjetil Andre Aamodt. Han holdt et meget interessant foredrag for både utøvere, trenere og frivillige.

Han er den i verden som har flest OL-gull i alpint blant herrene. 4 gull, mens både Stenmark, Svindal og Hirscher “bare” har 2 OL-gull hver. Aamodt har til sammen 20 medaljer fra OL og VM. Men slike bravader nevnte han ikke selv.

På bildet er Aamodt sammen med superveteranen Peter Jürgensen (81 år) som fremdeles  kjører offpiste på ulike fjell, de siste årene både på Helgeland og i Lofoten.

Aamodt fikk overlevert en liten gave fra de lokale alpinveteranene, en svensk treningsbok med hans helt Ingemar Stenmark, utgitt i 1977. Den boken har også en artig liten blemme. Hovedbildet på forsiden er av Stenmark i farta i et storslalåmrenn, startnummeret viser hvilket renn det var, og når. Men det rennet ble vunnet av nordmannen Erik Håker foran Ingemar Stenmark.

Det eneste veteranene fra Mosjøen hadde å slå i bordet med var at de (og Stenmark) hadde krysset Polarsirkelen i et storslalåmrenn, det hadde ikke Aamodt…

———————————————————

Ny tjeneste: Hvor står saken?

[26.10.2021] Nok en gang kan vi tilby en nyutviklet webtjeneste for våre brukere. Nå kan man sjekke status på en aktuell lokal sak, dvs få oversikt over de siste nyhetsmeldingene om saken. På denne måten regner vi at det blir enklere å følge bestemte saker, og ikke minst sjekke eldre meldinger når man ikke har rukket å følge med underveis.

Hvordan: Klikk på temaet Hvor står saken? i nyhetene, eller velg Saker i menyen.

Man skulle tro at det var enkelt å få til dette rent teknisk. Men vi har oppdaget en del feil i websystemene hos lokale media, noe som gjør det ekstra utfordrene å lage oversikter. Men vi har programmert oss rundt dette foreløpig, samtidig som vi har meldt fra til de media som har systemfeil.

Kom gjerne med ønsker om spesielle lokale saker vi bør følge!

———————————————————

Rekordlave strømpriser her nord

[16.10.2021] Lørdag var strømprisen (spot) falt til ca 7 øre pr kWh i Nord-Norge, nå er den oppe på ca 16 øre. På Østlandet er den ca 134 øre, altså ca 8 ganger dyrere! Det har vært stor ubalanse i prisen i lengre tid.

Det er flere årsaker til at den er så lav her nord. Det er mye vann i magasinene, og det er stor produksjon av vindkraft i Nord-Sverige. Dessuten har vi ikke moms på strøm her nord pga klimaet. Men ikke minst, vi har begrenset kapasitet på overføringslinjer ut av regionen, så overskuddskrafta havner ikke ned i Europa som presser opp etterspørsel og pris. Den dagen slike linjer blir bygd vil vi nok oppleve et solid prishopp.

Men ingen taper på lav strømpris, produksjonskostnadene på de større kraftverkene ligger normalt på 5-6 øre pr kWh.

Sjekk dagens strømpriser via vårt faste tema “Kurser” på forsiden, og velg: Kraft

———————————————————

Nattefrost – sjekk forholdene

[13.10.2021] Nå begynner vinteren å melde seg på. Nattekulda er på vei inn og noen fjelloverganger har fått litt snø, spesielt på indre strøk. Det kan se greit ut på dagen, men det kan legge seg et usynlig islag på kveld, natt og morgen. Og selv om man har lagt om så vær obs at det kan være andre trafikanter som ikke har like godt feste.

Webkamera og temperaturer på Helgeland:

På mange av webkameraene kan du også spole tilbake og f.eks. se hvordan forholdene var siste natt.

———————————————————

Helgelands beste arrangementskalender?

[07.10.2021] Vi har i mange år formidlet oversikt over ulike arrangementer og hendelser på forsiden av våre portaler. Men i bakhodet ligger advarselen “information overflow”, med andre ord, ikke slå folk i hjel med for mye informasjon. På vår kalender finner du derfor ikke informasjon om bortgjemte hendelser som tegnekurs for fargeblinde, da ser man ikke skogen for bare trær. Og vi publiserer kun de nærmeste hendelsene i tid.

Vår kalender er også helt åpen, ingen av linkene er lukket.

Vi har sett ulike forsøk på arrangementskalendre opp gjennom årene. En ting er sikkert, de blir ikke til ved at folk sender inn tips, det må man fange opp selv og ha god oversikt over kildene.

Arrangement og hendelser som kan være av interesse for hele Helgelands befolkning blir spredt på alle våre portaler, mens lokale hendelser havner bare på den lokale byportalen. Skal du f.eks. ta ei helg i Sandnessjøen så lønner det seg da å sjekke sandnessjoen.com

En del bedrifter på Helgeland sponser prosjektet heilehelgeland.no som drives fra Rana. Men de har en arrangementskalender helt i ubalanse. De har f.eks. en del registrerte i Rana, men ingen fra Brønnøy. Men vår arrangementskalender har registret over dobbelt så mange profilerte kulturarrangement i Rana enn hva Rana-baserte heilehelgeland.no har fått med seg i samme periode (ut året) …

Er det noen hendelser vi har oversett, så tips oss!

———————————————————

Nasjonalbiblioteket for Rana?

[29.09.2021] Vi sjekker jevnlig offentlige tilgjengelige billedarkiver for å forbedre innholdet på våre portaler. Deriblant er Nasjonalbiblioteket en god kilde – tilsynelatende.

Det statlige Nasjonalbibliotekets billedarkiv ligger på Mo, men her har de prioritert Rana i digitaliseringsarbeidet. Vi trodde at arbeidet skulle være relativt jevnt fordelt på landsbasis, men der tok vi feil.

Her er oppslag i billedarkivet ved søk på bykommuner på Helgeland.
Klikk for å vise arkivet:

Nasjonalbiblioteket har brukt Rana Blad som hovedkilde for disse bildene, men de har ikke hentet bilder fra de andre avisene på Helgeland. Men på en annen tjeneste, Digitalmuseum, finner man f.eks. flere tusen bilder fra bl.a Helgelendingen (Helgeland Arbeiderblad) som Helgeland Museum har lagt ut.

Det er greit om man bruker sin egen hjemkommune for testing av nye tjenester, men dette er fullstendig ut av proposjoner hos Nasjonalbiblioteket. Denne billedtjenesten har eksistert i mange år allerede.

———————————————————

Prøver å selge inn luftslott

[20.09.2021] Det er noen som tror vi vil få stor trafikk til/fra utlandet med direktefly hvis vi får en storflyplass på Helgeland. Men all statistikk fra nærliggende regioner viser noe annet.

Tar man utgangspunkt i dagens utenlandstrafikk over de to store flyplassene i Nordland, Bodø og Evenes, så er utenlandstrafikken ca 4-5% av den totale passasjertrafikken der. Dette gjelder trafikk til svært populære Lofoten, samt lokal chartertrafikk.

Dagens passajertrafikk over Mo i Rana har vært stabil i mange år, og ligger på rundt 100 000 i året. Hvis man beregner tilsvarende tall for utenlandstrafikk på Helgeland over Mo slik Bodø har, så skulle trafikken bli ca 4000 i året, ca 1/3 av trafikken lille Hemavan flyplass har. Det er vanskelig å se at Staten vil bruke milliarder ekstra på slikt.

Mer info: Tall fra 2019 (før korona)

———————————————————

Tiendebytte er den helga i året …

[16.09.2021] Hva betyr egentlig Tiendebytte? Kontoret for Håpløse Oppfinnelser har for lengst skjønt at Tiendebytte er den helga i året det regner så mye at man må bytte klær ti ganger.

I år ser været lovende ut, men statistikken her viser tydelig at det er omtrent tre ganger så mye nedbør på denne tiden i forhold til mai/juni. Så paraply og Tiendebytte hører sammen – for sikkerhets skyld.

———————————————————

Mo i Rana sliter med fakta

[15.09.2021] Ranværingene skryter stadig vekk at Mo i Rana er Nord-Norges tredje største by, men de forholder seg ikke til offisielle tall, kun egne beregninger. F.eks. bruker Rana Utvikling (kommunens næringsselskap) kommunens totale innbyggertall når de kaller Mo i Rana for Nord-Norges tredje største by…

SSB (Statistisk Sentralbyrå) er Statens offisielle data/beregningssentral. Tallene der er klokkeklare. De viser at Mo i Rana er Nord-Norges fjerde største by.

Men Mo i Rana forholder seg ikke til offisielt regelverk. De tar med tettstedet Hauknes i tellinga, men de ligger for langt fra Mo til at det kan kalles en bydel iht regelverket. Hauknes er et eget tettsted.

Det er ødeleggende for tillit og samarbeidsforhold på Helgeland når man ikke kan forholde seg til fakta. Vi andre blir da mer skeptisk til andre utsagn som kommer fra den kanten.

Sjekk offisielle tall: https://www.ssb.no/statbank/sq/10056783

———————————————————

UFO fotografert i Mosjøen

Foto: Øyvinn Hjorthen

[12.09.2021] Her er et eksempel på en UFO som ble fotografert i Mosjøen 18. juni i år kl 0115 på natta. Det var litt tåke og dårlige lysforhold, så lukkertida på kameraet/mobilen ble litt lang. Dermed så ble det vanskelig å identifisere hvilken fugl som fløy forbi, med andre ord et Uidentifisert Fugl Objekt (UFO). For det var en fugl, det så vi med det blotte øye. Det vedlagte bildet er uretusjert.

Vi har selv opplevd UFO på Luftforsvarets radar under spesielle forhold ei natt i 1977. Det var et objekt som var så raskt at radarens computer ikke greide å fange det opp. Vi merket det av manuelt og regnet ut hastigheten til ca 25000 km/t. Etter all sannsynlighet en satellitt i bane rundt jorda, de har denne hastigheten. Eller en meteor på vei ned.

Vi opplevde selv i vår barndom en mengde “ukjente maskiner” lande i Brønnøysund på 60-tallet på et jorde. Der var det mange “vesener i rar uniform” som snakket et uforståelig språk. Og så fikk vi noe merkelig godteri av dem. Senere skjønte man at det var noen amerikanske militærhelikopter som mellomlandet for opptanking.

En del slike opplevelser er nok blitt overdramatisert opp gjennom årene.

———————————————————

Lokale vindkraft-investorer tjente millioner

[31.08.2021] En god del vefsninger har nå tjent flere millioner hver etter å ha investert i Øyfjell Vindpark AS da prosjektet var under planlegging. Nå hentes gevinsten ut.

I 2020 hadde selskapet over 42 mill kroner i inntekter, men bare 87000 kroner i driftsutgifter, så det ble et svært bra årsresultat for de 15-16 aksjonærene med like andeler hver.

Selskapet hadde også et brukbart år i 2019, da var omsetningen rundt 14 mill kroner.

Det offentlige får også sin pott via standard beskatning av aksjeutbytte.

Selskapet har drevet med prosjektutvikling i forbindelse vindkraftutbyggingen, samtidig som de har hatt med seg aktuelle grunneiere. Prosjektet ble så solgt videre til utbygger. Selskapet ble etablert i 2011 med 100000 i aksjekapital, altså tre år før vedtak om utbygging ble gjort, så det var ingen sikker satsing. Men gevinsten ble stor til slutt.

Mer info: Proff.no – Øyfjell Vindpark AS

———————————————————

Servertrøbbel fikset

[30.08.2021] I helga opplevde vi trøbbel med serveren, det var databasen som slo krøll på seg. Enkle websider uten databasekobling fungerte, og mail virket. Men de største websidene fikk problemer fordi databasen gikk ned.

Det irriterende var at det hele startet akkurat da bilen ble parkert på Vega for en etterlengtet frihelg der ute. Men god mobildekning med 4G bredbånd hjalp på ytterst i havgapet. Vanlige problemfiksing hjalp ikke, heller ikke å få inn en backup. Så det ble avansert databasemekking med hjelp bl.a. fra ekspertise i USA. Etterhvert kom alle sider opp, selv om mosjoen.com trengte litt ekstra drahjelp.

Beklager til alle som har blitt “avhengige” av mosjoen.com. Dette er en gratistjeneste drevet uten noen form for offentlig støtte, hverken til utvikling eller drift. Og vi må rette en stor takk til våre annonsører som bidrar til å dekke tekniske driftsutgifter.

———————————————————

Mange boliger til salgs i Vefsn

[12.05.2021] På Helgeland er det ulikt press på boligmarkedet. Akkurat nå er det mange boliger til salgs i Vefsn, 2-3 ganger flere boliger pr innbygger enn Rana som har et høyere press i markedet.

  • Vefsn:        107 stk / 8 pr 1000 innb
  • Rana:           81 stk / 3 pr 1000 innb
  • Alstahaug:  42 stk / 6 pr 1000 innb
  • Brønnøy:     69 stk / 9 pr 1000 innb

Kilde: finn.no (se også våre portaler)

———————————————————

Kjøper ikke tjenester lokalt

[03.05.2021] Stadig nye funksjoner og tjenester automatiseres og sentraliseres, og arbeidsplasser forsvinner vekk fra Helgeland. Men mange lokale virksomheter er lite bevisste på hvor de kjøper tjenester fra, det gjør det vanskelig å bygge opp lokal kompetanse. En ond sirkel som slår tilbake over tid.

Et fagområde vi kjenner godt til er webutvikling, en bransje som passer ypperlig å jobbe med ute i periferien og levere tjenester hvor det måtte passe. Men det betinger at man bygger opp kulturer og kompetanse.

Men her er noen eksempler på sentrale lokale virksomheter på Helgeland som har valgt å kjøpe webtjenester utenfor regionen:

Mange politikere sto fram da informasjonsrevolusjonen (internett/mobil) rullet over oss for 20-30 år siden. – Nå blir det mange muligheter og nye arbeidsplasser i distriktene, ble det sagt. Men det motsatte er i ferd med å skje.

Vi oppfordrer derfor lokale virksomheter til å være litt mer bevisste, la lokale leverandører få en sjanse før man bestiller fra sentrale strøk. Dessuten burde flere lokale leverandører samarbeide for å kunne levere større prosjekter.

———————————————————

Vefsn skaffer enorme inntekter

Foto: Øyvinn Hjorthen

[24.03.2021] Vefsn er med å skaffe ekstra store eksportinntekter til Norge, vi har f.eks.

  • 3 ganger større eksport pr innbygger enn Rana
  • 30 ganger større eksport pr innbygger enn Oslo

Og slik har det vært i mange år. Så Oslo-folk som påstår at de holder liv i distriktene – det er omvendt!

mosjoen.com har undersøkt og analysert tallene:

Eksport av varer pr innbygger pr år:

  • Vefsn:  377 000 kr   (5 milliarder totalt)
  • Rana:   115 000 kr   (3 milliarder totalt)
  • Oslo:      13 000 kr   (9 milliarder totalt)

Det er inntektene Norge får fra utlandet (eksport) som betyr noe. Det er det som gjør det mulig å importere biler, fly, mat o.l. og beholde en økonomisk handelsbalanse. Jo mer eksport, desto mer har vi “å leke” oss med.

Men som så mange andre store norske virksomheter er det etter hvert utenlandske eiere som dominerer, for Vefsn er det nå Alcoa i USA som stikker av med eventuell gevinst pga av 100% eierskap. Og restene av det gamle statlige jernverket i Mo Industripark har nå store utenlandske eiere. Så det er ikke alt av eksportinntekter som havner i gamlelandet. Det er noe annet med f.eks. Helgeland Kraft, her er kommunene eiere og får sin del av overskuddet.

Men rike Vefsn har sin bakside. Vi er nok blitt rimelig sløve etter mange år med stabil økonomi og sysselsetting, det er langt mellom nyetableringer og innovativ kompetanse. Rana som mistet Statens store jernverk og koksverket på 80-tallet, ble flink til å jobbe mot Staten for å få erstatninger, det kunne andre kommuner lære av. Rana har fått særdeles mange statlige arbeidsplasser, og de arbeider fremdeles målrettet for å få statlig hjelp til omstridte prosjekter.

Uansett, sentrale aktører i Oslo burde være litt mer ydmyk når vi kommer med enkle krav herfra som f.eks. å beholde flyplassen i Mosjøen. Vi har skaffet store midler til statskassa i årevis.

NB: Meldingen ligger også på vår Facebook-side: facebook.com/mosjoencom

Kilder:

———————————————————

Nye innovasjoner påvirker Helgeland

[11.03.2021] Widerøe melder nå at de er i konkret samarbeid med bl.a. Rolls Royce om utvikling av nye elektriske flymotorer og elfly spesielt egnet for kortbanenettet. For større fly er ikke teknologien mulig ennå. Dette vil bety mer miljøvennlig luftfart og lavere driftskostnader på kortbanenettet. Les mer…

I tillegg melder den nye store batterifabrikken Northvolt som bygges i Skellefteå, at de har kjøpt Cuberg som utvikler en helt ny batteriteknologi i USA. Forskningen rundt dette foregår i samarbeid med Stanford University og Boeing. At sjefen for Northvolt, Peter Carlsson, har jobbet for Tesla i USA er ingen ulempe. Dette blir en konkurrent mot den noe mindre batterisatsingen i Rana. Les mer…

———————————————————

Kvinner og teknologi nord for Oslo

[10.03.2021] Det er synd at Oslo-folk ikke ser lenger ut enn sin egen bakgård når man 8. mars hyller “tech-kvinnene” som etterhvert er med å prege den teknologiske utviklingen i Norge. På kvinnedagen plukket man ut 50 kvinner som ble framhevet, men greide bare å finne en kvinne nord for Oslo-området, pluss noen få i Bergen og Stavanger. Resten av landet ble ikke nevnt.

De ser ikke at Trondheim er Norges teknologihovedstad. Her er Norges største utdanningsinstitusjon innen teknologi, NTNU. Og her finner man et stort teknologisk forskningsmiljø, samt ledende internasjonale innovatører og leverandører av kunnskap. Og her er det mange kvinner i avanserte teknologiske miljø.

Her er noen eksempler på virksomheter som har gjort internasjonal suksess med produkter som utvikles i Trondheim:

  • ARM som utvikler verdensledende grafikksystemer til mobiltelefoner
  • SINTEF som bl.a utviklet det første moderne digitale mobiltelefonisystemet (GSM)
  • Nordic Semiconductor som utvikler moderne integrerte kretser, bl.a. til Logitech og BBC
  • Atmel som utvikler mikroprosessorer til styringsformål, har solgt milliarder eksemplarer

Oslo, det er flinke kvinner med overalt i Norge!

Se kåringen av Norges 50 fremste tech-kvinner

———————————————————

Store prisforskjeller på leiligheter

[02.03.2021] Det er store prisforskjeller på nye leiligheter bl.a. mellom Mosjøen og Brønnøysund, vi har sammenlignet priser i to større prosjekter i disse byene. F.eks. koster en 4 roms 86 kvm leilighet i Skaugumbygget i Mosjøen 5.6 million kroner, mens en tilsvarende 4 roms 93 kvm leilighet i Kalvtråkket i Brønnøysund koster 3.3 million kroner. Alle disse leilighetene er mindre enn tre år og er sammenlignbare i areal og standard, f.eks. har alle tilgang til parkeringskjeller. NB: Dette er totalpriser, ikke innskudd.

Også i andre leilighetsprosjekter kan man se relativt store forskjeller mellom byene på Helgeland, så vi oppfordrer folk til å undersøke litt bedre og sette foten litt ned. Det kan ikke være byggekostnadene som utgjør slike forskjeller i samme region, men hva folk er villig til å betale.

For mange nye leilighetsprosjekter med relativt lave innskudd så kommer den økonomiske smellen etter 10 år da man også skal begynne å betale avdrag i tillegg til renter. Samtidig kan også rentene ha økt en del. Det kan bli tøft for noen.

Dette er noe annet enn å kjøpe leilighet i 1965. Da ble den generelle prisstigningen hele 6 ganger (600%) de neste 25 årene, og boliglånet “forsvant av seg selv”. Det er en annen økonomisk verden som møter mange eldre som nå skal tilbake i leiligheter.

På våre byportaler på Helgeland, mosjoen.com, moirana.com, sandnessjoen.com og bronnoysund.com, kan man følge boligmarkedet daglig:

Boligmarked Mosjøen
Boligmarked Mo i Rana
Boligmarked Sandnessjoen
Boligmarked Brønnøysund

Del innlegget via Facebook her

———————————————————

54 dager uten regn

[24.02.2021] Nå har vi hatt en svært lang periode uten regn, kun med noe snø. Sist vi hadde regn var i fjor på nyttårsaften, iallefall vi som bor oppe i Åsbyen og Kulstadlia.

Men nå er det varslede regnet kommet – og det kommer mye. De nærmeste åtte dagene er det meldt 123 mm nedbør (regn), det tilsvarer faktisk godt over en meter snø hvis det hadde vært minusgrader. Til sammenligning hadde vi i alt 7 mm nedbør i hele januar.

Så nå blir det innedager for de som har mulighet – med nyvasket fjernkontroll og VM på bortoverski.

———————————————————

Befolkningsnedgang på Helgeland

[23.02.2021] De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at folketallet på Helgeland gikk ned i 2020. Her er aktuelle folketall for de fire bykommunene, tall ved utgangen av året (samt endring fra året før). Vefsn hadde minst nedgang, Brønnøy størst i forhold til folketallet:

Vefsn          13268 (-10)
Rana           26083 (-101)
Alstahaug    7394 (-53)
Brønnøy      7803 (-114)

De eneste kommunene som greide å øke folketallet i 2020 var:
Herøy, Sømna, Vevelstad og Træna.

Mer info…

———————————————————

Dyrt med 4-hjuls drift på elbiler

[09.02.2021] Biler med 4-hjuls drift er populært i Norge. Den mest solgte bilen i Norge i januar var faktisk ikke en ren elbil, men en Toyota Rav4 hybrid. De aller fleste av disse har 4-hjuls drift, og rundt 40% selges med hengerfeste. En etterspurt bil for norsk terreng og fritidsbruk.

Verre er det med elbiler, det markedet er ikke modent ennå. Hvis man skal ha seg en elbil med 4-hjuls drift, så må man ut med rundt 500 000 kr og oppover (inkl nødvendig avgifter/ekstrautstyr). Brukbare elbiler med 2-hjuls drift får man for halve prisen (nybilpris).

Men 4-hjuls drift trenger ikke være kostbart. Toyota Prius har vært en populær bil i mange år, den leveres som hybrid. F.eks. utgaven med 4-hjuls drift er bare 22 000 kroner dyrere enn 2-hjuls drift. Litt absurd at Toyota bruker elmotor for å få til den lave ekstraprisen på 4-hjuls drift, mens flere elbil-produsenter tar skikkelig overpris.

Oversikt: Elbiler med noen 4-hjuls drift utgaver

———————————————————

Værsvikt med kunstig intelligens

[04.02.2021] Vi har etterhvert blitt skeptisk til de lokale meldingene fra Meteorologisk Institutt, dvs Yr. Etter at de begynte å presentere beregnede temperaturer istedenfor målte temperaturer, så har feilprosenten blitt større, det har vi sett over tid.

F.eks. i 10-tida i formiddag så viste de -17 grader i Mosjøen, mens målestasjonen her viste -21 grader. Og på Majavatn var spriket omvendt, her viste de -24 grader mens målestasjonen viste -20 grader. Altså grov feil i begge retninger. Det er usedvanlig upresist i et stille stabilt vær. Vi savner de gamle målte temperaturene.

Det er nok et eksempel på at man har mye arbeid igjen med såkalt “kunstig intelligens”. Men noen ganger treffer man – som med en klokke som står stille. Den er helt presis to ganger i døgnet…

Kilde: Været i Mosjøen
Velg mappen/menyen “I nærheten” for å se målte temperaturer.

———————————————————

Vann-vittig forskjell i været

[01.02.2021] For ett år siden kom det ekstremt med nedbør i januar, 457 mm, omtrent tre ganger mer enn normalt i Mosjøen. I januar i år kom det bare 7 mm nedbør totalt…

At været på Helgeland er variabelt visste vi, men dette er ekstremt. Men vi er allerede advart av klimaforskere at været vil bli mer ustabilt, så vi burde ikke bli overrasket.

Se værhistorikk

———————————————————

Svikt i smittevern på Sjøsiden

[30.01.2021] Vi har lenge sett at Sjøsiden Senter ikke har helt kontroll på smittevernet. Gangene på senteret er fulle av klesstativ o.l. som butikkene plasserer ut, det gjør at folk ofte blir presset unødig sammen når de møtes.

Og i dag fikk kaféen på Sjøsiden pålegg fra Politiet om å ordne opp, bord og stoler sto for tett, det har de gjort lenge. Men nå ble det plutselig ryddet plass. Dette melder Helgelendingen.

Vi regner med at kjøpesenteret etterhvert tar smittevernet på alvor.

———————————————————

Flytrafikken kraftig ned under korona

[14.01.2021] Tallene for flytrafikken på Helgeland i 2020 er nå klar fra Avinor. Antall passasjerer gikk naturlig nok kraftig ned fra ca midten av mars i fjor pga korona.

Disse tallene gjelder totalt antall reisende i rute, offshore og charter:

Mo i Rana:         57524  -46%
Mosjøen:           42593  -38%
Sandnessjøen:  51028  -30%
Brønnøysund:   93424  -29%

Som man ser så er det Brønnøysund flyplass som har størst trafikk på Helgeland, dette gjelder også under normale forhold. Denne flyplassen har i tillegg all trafikk på Helgeland til plattformer i havet, samt ambulanseflyging med både fly og helikopter.

Mer spesifikke tall kan hentes ut her: Avinor statistikk

———————————————————

2020 – også et meget spesielt værår

[09.01.2021] Koronaen kom utpå vinteren 2020 og bandt oss fast til heimhusan, og ennå er vi ikke sluppet fri. Vi her nord har heldigvis unngått de store ofrene, men været har lekt med oss. Maken til ustabilt vær er sjelden kost.

2020 startet med enorme nedbørsmengder, mens året ble avsluttet med tørke! I januar hadde vi i Mosjøen 3-4 ganger mer nedbør enn normalt, og i årets siste måned hadde vi 5-6 ganger mindre nedbør enn normalt.

Det er akkurat det som er så flott med Nord-Norge, man vet aldri hvilket vær man våkner til. Vi er ikke bortskjemte, blir det bra vær så setter man ekstra pris på det!

Mer info: Værstatistikk

———————————————————

Langt til automatisk teksting og oversetting

[05.01.2021] Vi har prøvd TV2’s automatiske teksting av TV-programmer. Her er det et datasystem som fanger opp tale og gjøre det om til undertekster i programmer. Det er først og fremst norsk tale som behandles. Dette ligger ute som en prøvetjeneste hos TV2 på tekst-TV side 222.

Dette er etter vår mening bortimot ubrukbart, man bør i allefall ikke ha noen symptomer på ordblindhet for å få noe ut av det. Og dette er bare fra norsk tale til norsk tekst. Du får servert for lange tekster med en god del feil. Men ved normal (manuell) teksting av TV og film, blir teksten forkortet og ryddet opp i.

Vi har i mange år jobbet med automatisert tekstbehandling. F.eks. er orddeling meget lett å få til med bare 5% feil, men å komme ned på null er bortimot umulig med ren programmering. Her benyttes tabeller (ordbok) for å løse dette automatisk.

I mosjoen.com har vi litt enkel automatisk behandling av nyhetstekster, f.eks. forkorter vi ordet “kilometer” til km. Dette for å spare plass og øke lesbarheten på websidene.

Hvis man i tillegg skal kjøre på med automatisk oversetting, så skjønner man at veien er svært langt fram, selv med kraftige datamaskiner.

———————————————————

Det er ikke gull alt som flimrer

[01.01.2021] På årets første dag kan det være greit å oppsummere hvordan noe av dagliglivet har endret seg de siste ti-årene pga teknologi.

Det er spesielt to revolusjoner som har påvirket oss: Internett har gitt oss en gedigen informasjonsrevolusjon, alt du trenger å vite eller vil informere om går nå stort sett via nett – tilgjengelig for de fleste.

I tillegg har vi hatt en formidabel kommunikasjonsrevolusjon, spesielt gjennom mobil og nett. I vår vestlige verden skjer nå svært mye av kommunikasjonen gjennom disse kanalene.

Men hva har det gjort med oss? Samfunnet er blitt utrolig mer effektivt, opplysninger er nå lett tilgjengelig. Og du kan ikke gjemme deg bort lenger, de andre finner deg lett. Men noen føler seg nok “presset” til å være mer synlige og kanskje gjøre ting som man ikke føler seg helt vel med.

Det gamle dagliglivets magi har etter hvert blitt vanskelig å gjenskape. Gleden ved å endelig å finne plata eller boka man har lett etter i årevis er ikke der lenger. Finn, Ebay, Spotify, Nasjonalbiblioteket, Amazon, o.l. har gjort det meste lett tilgjengelig bare et tastetrykk unna.

Å dra på hytta eller fjellet frakoblet stress og mas fra omverden, er etter hvert blitt en saga blott. Man kan nå følge med alt, og folk kan nå tak i deg på sekundet.

Før kunne man oppleve mange morsomme og usaklige diskusjoner i lunsjen pga tvilsomme kunnskaper. Men nå ødelegger overivrige mobilbrukere med Wikipedia slike “happenings”. Derfor har noen av oss innført mobilforbud ved uformelle treff for at kreativiteten og galskapen skal leve.

At vi nå opplever en avfolkning i Nord-Norge skyldes som regel ikke at folk vil flytte herfra pga vær og mørketid, det blir bare færre jobber her nord. Og folk blir mer og mer utdannet, og slike jobber har aldri vokst på trær her oppe.

Automatisering og sentralstyring av en rekke funksjoner har hovedansvaret for avfolkingen. Selv Alcoa Aluminium har det norske hovedkontoret i Oslo, selv om det er kun i distriktene at aluminiumen produseres. Og f.eks. Telenor har flere tusen kunder lokalt, men driften er fjernstyrt og inntektene havner utenfor kommunen. Selv ikke lokale lag og foreninger får noen sponsorkroner.

Om framtiden er det vanskelig å spå, det blir ikke alltid som man tror. Et eksempel vi er rimelig sikre på, det tar mange år før vi får autonome (selvkjørende) kjøretøy som kan ta oss rundt på Helgeland. Når man ser “resultatet” etter seksti års forskning på automatisk oversetting av språk, så skjønner man at det tar lengre tid å få til automatisk kjøring i vårt mer komplekse, men flotte Helgeland.

———————————————————

På sporet av den tapte ski

[26.12.2020] For en del år siden, i den tidlige snørike vinteren, kunne vi leke oss på ski i jul og nyttårshelga. Det er ikke så enkelt nå, vi er glade bare det kommer et tynt lag med snø som lyser opp mørketida.

Vi som har drevet med alpint i noen år har lurt på hvorfor så mange av de unge som nesten “bor i bakken” i Kjemsåsen mangler grunnleggende skiteknikk. Balanse og ståpå vilje har de, og frikjøring er de brukbar på. Men å kjøre en slalåmløype med porter, da bør man ha vært med på organisert trening.

Men en del av oss gamlinger som aldri har hørt om organisert trening, og som lærte alpint uten heis, har slalåmteknikken mer i blodet.

Vi tror forklaringen ligger i den manglende skiheisen. Vi som vokste opp med alpinski på 70-tallet i Mosjøen, var mye i Klæbobakken i Andåsen, det var kun i helgene vi var i Kjemsåsen. Men Klæbobakken hadde ikke heis, og det var redningen. Vi var nødt å tråkke oss opp den 200 meter lange bakken hver gang. Og når vi kjørte ned så sløste vi ikke bort sjansen med frikjøring, men kjørte slalåmløypa som vi hadde satt. Dermed kom svingteknikken inn automatisk.

En annen sak var at vi hadde flomlys i Klæbobakken, det slo vi ungdommer på og av selv. Det var godt synlig over hele Gildevangen og delvis fra byflata. Dermed greide ikke ski-venner å sitte heime på fine vinterkvelder når vi andre var på ski.
Det var datidens SMS…

I dag er Klæbobakken grodd igjen med skog, men restene av flomlysene står der ennå.

———————————————————

Ingen jagerfly til jul i år

[11.12.2020] Hvert år har Luftforsvaret sendt ut en bunke med F16 i oppvisningstur til jul. I år gikk turen nordover fra Bodø, 24 fly i formasjon over Lofoten og opp til Tromsø, et imponerende skue. Helgeland har blitt lovet oppvisning av de nye F35 fra Ørlandet, etter planen kommer de bare til Brønnøysund før de snur og flyr sørover igjen, så vi får nok ingen besøk over sentrale og nordlige Helgeland. Men besøket i Brønnøysund ble avlyst, kun trønderne fikk besøk av 12 stk F35.

F35 til en milliard kroner pr stykk har litt kortere rekkevidde enn F16. Da flyet ble fløyet fra fabrikken i USA til Norge så fikk de etterfylling i lufta hele sju ganger for å komme seg over Atlanteren.

Heldigvis er de nye redningshelikoptrene en stor forbedring, rekkevidden er opptil fem ganger lengre enn de gamle Sea King.

———————————————————

Prisen på aluminium stiger

[07.12.2020] Prisen på aluminium (LME) har steget de siste syv månedene etter at den var langt nede i en bølgedal i april/mai. Da lå den nede på nesten 1400 dollar pr tonn, nå er den kommet litt over 2000 dolar pr tonn. Det er de amerikanske eierne Alcoa som sitter igjen med gevinsten, men det er positivt for Mosjøen da det sikrer økonomien ved aluminiumsverket. Prisen på aluminium finner man under Kurser på hovedsiden av mosjoen.com

Mer info: LME

———————————————————

Ikke kjøp varmeovner med mekanisk termostat

[03.12.2020] I årtier har elektriske varmeovner vært levert med mekaniske termostater, men de siste årene har elektroniske termostater tatt over – nesten. Etter vår mening burde gamle mekaniske termostater være forbudt, bl.a. har EU prøvd å innføre forbud.

Mekaniske termostater er ikke farlige, men de er inneffektive. F.eks. ved utkobling kan temperaturen synke to-tre grader før de kobler seg inn igjen, og romtemperaturen blir ustabil. Og man justerer grunntemperaturen høyere enn hva som er nødvendig. Elektroniske termostater er derimot svært presise, og man regner med at de gir en besparing på ca 10% i strømforbruket.

Gamle mekaniske termostater kan kjennes igjen ved at man hører klikk fra disse når man justerer temperaturen.

Allerede for over førti år siden konstruerte vi en elektronisk termostat som en studentoppgave på høyskolen, så dette er ikke noe nytt. Men det er markedet og litt sløve forhandlere og forbrukere som henger etter.

———————————————————

Klimaet i Vefsn fram til år 2100

[01.12.2020] Det er de siste årene gjort mye forskning på hvordan klimaet vil utvikle seg de neste årene. NRK har samlet analyser fra en rekke klimaforskere verden over og satt sammen tall for hver enkelt kommune. Det som er stor enighet om, er at klimaet blir merkbart varmere.

Vefsn har i dag hverken kystklima eller innlandsklima, noe midt i mellom. Det ser man allerede tydelig på Øyfjellet om vinteren. På toppen, ca 800 moh, er det masse snø, mens nederst er det ofte bart.

Her er analyse for Vefsn i år 2100:

  • Gjennomsnitts-temperaturen vil bli 2.8 grader varmere
  • Sommeren vil bli en måned lengre
  • Det blir i snitt 26 flere regndager pr år
  • Mer styrtregn, opptil 50% kraftigere, fare for mer oversvømmelser
  • Havnivået vil stige med rundt 7 centimeter, samt mer stormflo
  • Skisesongen blir 68 dager, er nå 180 dager (i høyden)
  • Normal snødybde blir 67 cm, mot 123 cm nå (i høyden)
  • 97% av bre-isen i Vefsn vil smelte
  • Mer og tettere skog, mer gjengroing
  • Store endringer i dyrelivet følger, f.eks. flere insekter
  • Store utfordringer for fiskeoppdrett pga temperaturstigning

Les mer…

———————————————————

Antall koronatilfeller på Helgeland

[26.11.2020] Norge er det landet i Europa med færrest koronadødsfall. Og vi her nord er enda mindre utsatt enn det sentrale Østlandet. Men det betyr ikke at vi kan slappe av, tvert i mot. Nå må vi ha enda sterkere fokus de siste månedene før vaksinering settes i gang, så kan vi slippe unna en ekstra smittebølge.

Her er totalt antall registrerte koronatilfeller i bykommunene på Helgeland:

Rana:          128
Vefsn:             7
Alstahaug:    6
Brønnøy:       9

Folkehelseinstituttet: Her kan du sjekke flere kommuner

———————————————————

Folketallet på stedet hvil i 50 år

[24.11.2020] De store bykommunene på Helgeland, Rana og Vefsn, har hatt et usedvanlig stabilt folketall de siste 50 årene. Etter at den store industriutbyggingen var ferdig på 60-tallet, så flatet det fullstendig ut, i praksis ingen endring i folketallet. Til sammenligning har Bodø i samme periode hatt en stor økning, rundt 70% (sammenslåing med Skjerstad trukket fra). Her er de nakne tall:

År:           1970      2020
Rana:   26092    26184     0%
Vefsn:  13401    13278     -1%
Bodø:   30149    52357   +70%

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

———————————————————

Nye webkamera – med historikk

[19.11.2020] Helgelands beste webkameratjeneste er nå oppgradert med nye lokale webkamera, bl.a. har Statens Vegvesen satt opp et kamera på Alsgårdsletta i Bjørnådalen. Vi har også tatt med kamera fra Hemavan og Tärnaby, selv om koronaen foreløpig hindrer svensketrafikken.

I tillegg har kameraene fått en omfattende historikk-funksjon. Nå kan man spille av opptak fra siste døgn, siste måned, siste år eller helt tilbake til kameraet ble fanget opp av systemet.

Webkamera finner dere via menyen eller værboksen, eller her: https://mosjoen.com/webkamera

Våre andre portaler på Helgeland vil snart bli oppgradert med tilsvarende funksjoner.

———————————————————

Årevis med samme “trykkfeil”

[04.11.2020] Mange aviser publiserer tidspunkter for soloppgang og solnedgang. Men disse er kun teoretiske og har liten praktisk verdi. F.eks. oppgir vår lokalavis disse tidspunktene. Men de gjelder ved horisonten – som vi aldri har sett i Mosjøen. Det eneste stedet slike tidspunkter er korrekte, er på en liten flat øy svært langt til havs.

Og på våre breddegrader har vi ekstra mye dagslys pga den lange skumringen før soloppgang og etter solnedgang, spesielt om sommeren. Derfor er det dagslyset som betyr noe for oss, det er da vi gjerne pusler med noe ute.

Vi har på denne portalen utviklet en egen beregning og visning av dagslys. Det finner man i værboksen på forsiden.

———————————————————

Forventer nedgang i befolkningen

[29.10.2020] Statistisk Sentralbyrå gjør fortløpende analyser av samfunnsutviklingen i hver kommune. Det presenteres som beregnet folketall for årene framover. Det er noe helt annet enn ønsketenkningen fra lokale myndigheter og luftslottbyggere – og som ikke har rot i virkeligheten.

F.eks. vær oppmerksom på at folketallene i Vefsn og Rana er omtrent det samme nå som for femti år siden, dvs etter at den store industriutbyggingen var ferdig.

Her er litt mer realistiske beregninger av folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå:

År:               2020    2030     2050

Alstahaug: 7449    7443     7345   -1.4%
Brønnøy:   7883    7775     7633   -3.2%
Rana:        26144  25449  24765   -5.3%
Vefsn:       13275  12579  11888 -10.4%

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

———————————————————

Da vi brennmerket ranværingene

[28.10.2020] Man har drevet med mye rart opp gjennom årene, som da man utviklet den første elektroniske tidtakingen til slalåmklubben.

Det ble tatt som oppgave på høyskolen for 40 år siden. Men det var litt ny teknologi å bryte seg på, så det ble valgt å prøve ultralyd som “fotocelle”. Det fungerte på laben, men dessverre ikke ute i minus 10 grader.

Men årets siste renn i Kjemsåsen nærmet seg styggfort, med ekstra deltakelse fra Rana. Så da ble nødløsningen å bruke en tynn målsnor koblet til en vippebryter på den ene siden, og som løperne skulle kjøre gjennom.

Det fungerte utmerket under test, tidtakingen ble presis. Men i storslalåm passerer man mål i opptil 100 km/t. Det gjorde at friksjonen til målsnora brente svimerke i alpinbuksa. Så det ble en del snurte ranværinger som reiste hjem rimelig brennmerket…

PS: Har tatt vare på min gamle brennmerkede slalåmbukse som minne om tvilsomme fiaskoer.

———————————————————

                   1990   2020
Rana:            1%       8%
Vefsn:           1%       8%
Alstahaug:   2%     12%
Brønnøy:      1%       9%
Oslo:           12%     34%

Tips: Hvis du har en litt treg PC anbefales det å kjøre alle disse programmene og få ryddet opp. I tillegg anbefales det å begrense antall programmer du har oppe samtidig, da blir ditt gamle arbeidsverktøy mer smidig. Og hvis du absolutt trenger mer fart på din gamle sliter, så er det mest effektive å sette inn mer arbeidsminne (RAM). Vær klar over at mange av oss programmerere bytter PC sjelden, det er enklere å trimme verktøyet – og samtidig spare miljøet.