Nyheter

Flytrafikken kraftig ned under korona

[14.01.2021] Tallene for flytrafikken på Helgeland i 2020 er nå klar fra Avinor. Antall passasjerer gikk naturlig nok kraftig ned fra ca midten av mars i fjor pga korona.

Disse tallene gjelder totalt antall reisende i rute, offshore og charter:

Mo i Rana:         57524  -46%
Mosjøen:           42593  -38%
Sandnessjøen:  51028  -30%
Brønnøysund:   93424  -29%

Som man ser så er det Brønnøysund flyplass som har størst trafikk på Helgeland, dette gjelder også under normale forhold. Denne flyplassen har i tillegg all trafikk på Helgeland til plattformer i havet, samt ambulanseflyging med både fly og helikopter.

Mer spesifikke tall kan hentes ut her: Avinor statistikk

———————————————————

2020 – også et meget spesielt værår

[09.01.2021] Koronaen kom utpå vinteren 2020 og bandt oss fast til heimhusan, og ennå er vi ikke sluppet fri. Vi her nord har heldigvis unngått de store ofrene, men været har lekt med oss. Maken til ustabilt vær er sjelden kost.

2020 startet med enorme nedbørsmengder, mens året ble avsluttet med tørke! I januar hadde vi i Mosjøen 3-4 ganger mer nedbør enn normalt, og i årets siste måned hadde vi 5-6 ganger mindre nedbør enn normalt.

Det er akkurat det som er så flott med Nord-Norge, man vet aldri hvilket vær man våkner til. Vi er ikke bortskjemte, blir det bra vær så setter man ekstra pris på det!

Mer info: Værstatistikk

———————————————————

Langt til automatisk teksting og oversetting

[05.01.2021] Vi har prøvd TV2’s automatiske teksting av TV-programmer. Her er det et datasystem som fanger opp tale og gjøre det om til undertekster i programmer. Det er først og fremst norsk tale som behandles. Dette ligger ute som en prøvetjeneste hos TV2 på tekst-TV side 222.

Dette er etter vår mening bortimot ubrukbart, man bør i allefall ikke ha noen symptomer på ordblindhet for å få noe ut av det. Og dette er bare fra norsk tale til norsk tekst. Du får servert for lange tekster med en god del feil. Men ved normal (manuell) teksting av TV og film, blir teksten forkortet og ryddet opp i.

Vi har i mange år jobbet med automatisert tekstbehandling. F.eks. er orddeling meget lett å få til med bare 5% feil, men å komme ned på null er bortimot umulig med ren programmering. Her benyttes tabeller (ordbok) for å løse dette automatisk.

I mosjoen.com har vi litt enkel automatisk behandling av nyhetstekster, f.eks. forkorter vi ordet “kilometer” til km. Dette for å spare plass og øke lesbarheten på websidene.

Hvis man i tillegg skal kjøre på med automatisk oversetting, så skjønner man at veien er svært langt fram, selv med kraftige datamaskiner.

———————————————————

Det er ikke gull alt som flimrer

[01.01.2021] På årets første dag kan det være greit å oppsummere hvordan noe av dagliglivet har endret seg de siste ti-årene pga teknologi.

Det er spesielt to revolusjoner som har påvirket oss: Internett har gitt oss en gedigen informasjonsrevolusjon, alt du trenger å vite eller vil informere om går nå stort sett via nett – tilgjengelig for de fleste.

I tillegg har vi hatt en formidabel kommunikasjonsrevolusjon, spesielt gjennom mobil og nett. I vår vestlige verden skjer nå svært mye av kommunikasjonen gjennom disse kanalene.

Men hva har det gjort med oss? Samfunnet er blitt utrolig mer effektivt, opplysninger er nå lett tilgjengelig. Og du kan ikke gjemme deg bort lenger, de andre finner deg lett. Men noen føler seg nok “presset” til å være mer synlige og kanskje gjøre ting som man ikke føler seg helt vel med.

Det gamle dagliglivets magi har etter hvert blitt vanskelig å gjenskape. Gleden ved å endelig å finne plata eller boka man har lett etter i årevis er ikke der lenger. Finn, Ebay, Spotify, Nasjonalbiblioteket, Amazon, o.l. har gjort det meste lett tilgjengelig bare et tastetrykk unna.

Å dra på hytta eller fjellet frakoblet stress og mas fra omverden, er etter hvert blitt en saga blott. Man kan nå følge med alt, og folk kan nå tak i deg på sekundet.

Før kunne man oppleve mange morsomme og usaklige diskusjoner i lunsjen pga tvilsomme kunnskaper. Men nå ødelegger overivrige mobilbrukere med Wikipedia slike “happenings”. Derfor har noen av oss innført mobilforbud ved uformelle treff for at kreativiteten og galskapen skal leve.

At vi nå opplever en avfolkning i Nord-Norge skyldes som regel ikke at folk vil flytte herfra pga vær og mørketid, det blir bare færre jobber her nord. Og folk blir mer og mer utdannet, og slike jobber har aldri vokst på trær her oppe.

Automatisering og sentralstyring av en rekke funksjoner har hovedansvaret for avfolkingen. Selv Alcoa Aluminium har det norske hovedkontoret i Oslo, selv om det er kun i distriktene at aluminiumen produseres. Og f.eks. Telenor har flere tusen kunder lokalt, men driften er fjernstyrt og inntektene havner utenfor kommunen. Selv ikke lokale lag og foreninger får noen sponsorkroner.

Om framtiden er det vanskelig å spå, det blir ikke alltid som man tror. Et eksempel vi er rimelig sikre på, det tar mange år før vi får autonome (selvkjørende) kjøretøy som kan ta oss rundt på Helgeland. Når man ser “resultatet” etter seksti års forskning på automatisk oversetting av språk, så skjønner man at det tar lengre tid å få til automatisk kjøring i vårt mer komplekse, men flotte Helgeland.

———————————————————

På sporet av den tapte ski

[26.12.2020] For en del år siden, i den tidlige snørike vinteren, kunne vi leke oss på ski i jul og nyttårshelga. Det er ikke så enkelt nå, vi er glade bare det kommer et tynt lag med snø som lyser opp mørketida.

Vi som har drevet med alpint i noen år har lurt på hvorfor så mange av de unge som nesten “bor i bakken” i Kjemsåsen mangler grunnleggende skiteknikk. Balanse og ståpå vilje har de, og frikjøring er de brukbar på. Men å kjøre en slalåmløype med porter, da bør man ha vært med på organisert trening.

Men en del av oss gamlinger som aldri har hørt om organisert trening, og som lærte alpint uten heis, har slalåmteknikken mer i blodet.

Vi tror forklaringen ligger i den manglende skiheisen. Vi som vokste opp med alpinski på 70-tallet i Mosjøen, var mye i Klæbobakken i Andåsen, det var kun i helgene vi var i Kjemsåsen. Men Klæbobakken hadde ikke heis, og det var redningen. Vi var nødt å tråkke oss opp den 200 meter lange bakken hver gang. Og når vi kjørte ned så sløste vi ikke bort sjansen med frikjøring, men kjørte slalåmløypa som vi hadde satt. Dermed kom svingteknikken inn automatisk.

En annen sak var at vi hadde flomlys i Klæbobakken, det slo vi ungdommer på og av selv. Det var godt synlig over hele Gildevangen og delvis fra byflata. Dermed greide ikke ski-venner å sitte heime på fine vinterkvelder når vi andre var på ski.
Det var datidens SMS…

I dag er Klæbobakken grodd igjen med skog, men restene av flomlysene står der ennå.

———————————————————

Ingen jagerfly til jul i år

[11.12.2020] Hvert år har Luftforsvaret sendt ut en bunke med F16 i oppvisningstur til jul. I år gikk turen nordover fra Bodø, 24 fly i formasjon over Lofoten og opp til Tromsø, et imponerende skue. Helgeland har blitt lovet oppvisning av de nye F35 fra Ørlandet, etter planen kommer de bare til Brønnøysund før de snur og flyr sørover igjen, så vi får nok ingen besøk over sentrale og nordlige Helgeland. Men besøket i Brønnøysund ble avlyst, kun trønderne fikk besøk av 12 stk F35.

F35 til en milliard kroner pr stykk har litt kortere rekkevidde enn F16. Da flyet ble fløyet fra fabrikken i USA til Norge så fikk de etterfylling i lufta hele sju ganger for å komme seg over Atlanteren.

Heldigvis er de nye redningshelikoptrene en stor forbedring, rekkevidden er opptil fem ganger lengre enn de gamle Sea King.

———————————————————

Prisen på aluminium stiger

[07.12.2020] Prisen på aluminium (LME) har steget de siste syv månedene etter at den var langt nede i en bølgedal i april/mai. Da lå den nede på nesten 1400 dollar pr tonn, nå er den kommet litt over 2000 dolar pr tonn. Det er de amerikanske eierne Alcoa som sitter igjen med gevinsten, men det er positivt for Mosjøen da det sikrer økonomien ved aluminiumsverket. Prisen på aluminium finner man under Kurser på hovedsiden av mosjoen.com

Mer info: LME

———————————————————

Ikke kjøp varmeovner med mekanisk termostat

[03.12.2020] I årtier har elektriske varmeovner vært levert med mekaniske termostater, men de siste årene har elektroniske termostater tatt over – nesten. Etter vår mening burde gamle mekaniske termostater være forbudt, bl.a. har EU prøvd å innføre forbud.

Mekaniske termostater er ikke farlige, men de er inneffektive. F.eks. ved utkobling kan temperaturen synke to-tre grader før de kobler seg inn igjen, og romtemperaturen blir ustabil. Og man justerer grunntemperaturen høyere enn hva som er nødvendig. Elektroniske termostater er derimot svært presise, og man regner med at de gir en besparing på ca 10% i strømforbruket.

Gamle mekaniske termostater kan kjennes igjen ved at man hører klikk fra disse når man justerer temperaturen.

Allerede for over førti år siden konstruerte vi en elektronisk termostat som en studentoppgave på høyskolen, så dette er ikke noe nytt. Men det er markedet og litt sløve forhandlere og forbrukere som henger etter.

———————————————————

Klimaet i Vefsn fram til år 2100

[01.12.2020] Det er de siste årene gjort mye forskning på hvordan klimaet vil utvikle seg de neste årene. NRK har samlet analyser fra en rekke klimaforskere verden over og satt sammen tall for hver enkelt kommune. Det som er stor enighet om, er at klimaet blir merkbart varmere.

Vefsn har i dag hverken kystklima eller innlandsklima, noe midt i mellom. Det ser man allerede tydelig på Øyfjellet om vinteren. På toppen, ca 800 moh, er det masse snø, mens nederst er det ofte bart.

Her er analyse for Vefsn i år 2100:

  • Gjennomsnitts-temperaturen vil bli 2.8 grader varmere
  • Sommeren vil bli en måned lengre
  • Det blir i snitt 26 flere regndager pr år
  • Mer styrtregn, opptil 50% kraftigere, fare for mer oversvømmelser
  • Havnivået vil stige med rundt 7 centimeter, samt mer stormflo
  • Skisesongen blir 68 dager, er nå 180 dager (i høyden)
  • Normal snødybde blir 67 cm, mot 123 cm nå (i høyden)
  • 97% av bre-isen i Vefsn vil smelte
  • Mer og tettere skog, mer gjengroing
  • Store endringer i dyrelivet følger, f.eks. flere insekter
  • Store utfordringer for fiskeoppdrett pga temperaturstigning

Les mer…

———————————————————

Antall koronatilfeller på Helgeland

[26.11.2020] Norge er det landet i Europa med færrest koronadødsfall. Og vi her nord er enda mindre utsatt enn det sentrale Østlandet. Men det betyr ikke at vi kan slappe av, tvert i mot. Nå må vi ha enda sterkere fokus de siste månedene før vaksinering settes i gang, så kan vi slippe unna en ekstra smittebølge.

Her er totalt antall registrerte koronatilfeller i bykommunene på Helgeland:

Rana:          128
Vefsn:             7
Alstahaug:    6
Brønnøy:       9

Folkehelseinstituttet: Her kan du sjekke flere kommuner

———————————————————

Folketallet på stedet hvil i 50 år

[24.11.2020] De store bykommunene på Helgeland, Rana og Vefsn, har hatt et usedvanlig stabilt folketall de siste 50 årene. Etter at den store industriutbyggingen var ferdig på 60-tallet, så flatet det fullstendig ut, i praksis ingen endring i folketallet. Til sammenligning har Bodø i samme periode hatt en stor økning, rundt 70% (sammenslåing med Skjerstad trukket fra). Her er de nakne tall:

År:           1970      2020
Rana:   26092    26184     0%
Vefsn:  13401    13278     -1%
Bodø:   30149    52357   +70%

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

———————————————————

Nye webkamera – med historikk

[19.11.2020] Helgelands beste webkameratjeneste er nå oppgradert med nye lokale webkamera, bl.a. har Statens Vegvesen satt opp et kamera på Alsgårdsletta i Bjørnådalen. Vi har også tatt med kamera fra Hemavan og Tärnaby, selv om koronaen foreløpig hindrer svensketrafikken.

I tillegg har kameraene fått en omfattende historikk-funksjon. Nå kan man spille av opptak fra siste døgn, siste måned, siste år eller helt tilbake til kameraet ble fanget opp av systemet.

Webkamera finner dere via menyen eller værboksen, eller her: https://mosjoen.com/webkamera

Våre andre portaler på Helgeland vil snart bli oppgradert med tilsvarende funksjoner.

———————————————————

Årevis med samme “trykkfeil”

[04.11.2020] Mange aviser publiserer tidspunkter for soloppgang og solnedgang. Men disse er kun teoretiske og har liten praktisk verdi. F.eks. oppgir vår lokalavis disse tidspunktene. Men de gjelder ved horisonten – som vi aldri har sett i Mosjøen. Det eneste stedet slike tidspunkter er korrekte, er på en liten flat øy svært langt til havs.

Og på våre breddegrader har vi ekstra mye dagslys pga den lange skumringen før soloppgang og etter solnedgang, spesielt om sommeren. Derfor er det dagslyset som betyr noe for oss, det er da vi gjerne pusler med noe ute.

Vi har på denne portalen utviklet en egen beregning og visning av dagslys. Det finner man i værboksen på forsiden.

———————————————————

Forventer nedgang i befolkningen

[29.10.2020] Statistisk Sentralbyrå gjør fortløpende analyser av samfunnsutviklingen i hver kommune. Det presenteres som beregnet folketall for årene framover. Det er noe helt annet enn ønsketenkningen fra lokale myndigheter og luftslottbyggere – og som ikke har rot i virkeligheten.

F.eks. vær oppmerksom på at folketallene i Vefsn og Rana er omtrent det samme nå som for femti år siden, dvs etter at den store industriutbyggingen var ferdig.

Her er litt mer realistiske beregninger av folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå:

År:               2020    2030     2050

Alstahaug: 7449    7443     7345   -1.4%
Brønnøy:   7883    7775     7633   -3.2%
Rana:        26144  25449  24765   -5.3%
Vefsn:       13275  12579  11888 -10.4%

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

———————————————————

Da vi brennmerket ranværingene

[28.10.2020] Man har drevet med mye rart opp gjennom årene, som da man utviklet den første elektroniske tidtakingen til slalåmklubben.

Det ble tatt som oppgave på høyskolen for 40 år siden. Men det var litt ny teknologi å bryte seg på, så det ble valgt å prøve ultralyd som “fotocelle”. Det fungerte på laben, men dessverre ikke ute i minus 10 grader.

Men årets siste renn i Kjemsåsen nærmet seg styggfort, med ekstra deltakelse fra Rana. Så da ble nødløsningen å bruke en tynn målsnor koblet til en vippebryter på den ene siden, og som løperne skulle kjøre gjennom.

Det fungerte utmerket under test, tidtakingen ble presis. Men i storslalåm passerer man mål i opptil 100 km/t. Det gjorde at friksjonen til målsnora brente svimerke i alpinbuksa. Så det ble en del snurte ranværinger som reiste hjem rimelig brennmerket…

PS: Har tatt vare på min gamle brennmerkede slalåmbukse som minne om tvilsomme fiaskoer.

———————————————————

                   1990   2020
Rana:            1%       8%
Vefsn:           1%       8%
Alstahaug:   2%     12%
Brønnøy:      1%       9%
Oslo:           12%     34%

Tips: Hvis du har en litt treg PC anbefales det å kjøre alle disse programmene og få ryddet opp. I tillegg anbefales det å begrense antall programmer du har oppe samtidig, da blir ditt gamle arbeidsverktøy mer smidig. Og hvis du absolutt trenger mer fart på din gamle sliter, så er det mest effektive å sette inn mer arbeidsminne (RAM). Vær klar over at mange av oss programmerere bytter PC sjelden, det er enklere å trimme verktøyet – og samtidig spare miljøet.